Å se noe vakkert, å oppleve noe jeg ikke trodde var mulig, å smake en smak jeg aldri kunne drømme om. Når jeg gikk inn i Rotunden i
Akvariet i Bergen og så de gigantiske akvariumene fulle av fisker og mystisk lys, for eksempel. Da jeg spiste italiensk is for første gang. Da jeg kom inn i
Shakespeare and Company i Paris, og skjønte at dette var stedet jeg hadde lett etter i dagesvis (de pusset opp, så et stillas dekket bygningen, dessuten ligger butikken i ei kryssende gate, så det var nesten umulig å finne). Veggene der er fulle av bøker, hver minste krok er full av bøker - det er helt nydelig! Når jeg gikk inn i det aller helligste meditasjonsrommet i ufoen
matrimandir der verdens største krystall står og lyser i et rom som er både svart og h

vitt på en gang - slo det meg en følelse - tusen følelser jeg aldri kunne være forberedt på.
Da jeg hadde lest ut Jonathan Safran Foers "Ekstremt høyt og utrolig nært" - jeg ble overkjørt av en merkelig kjærlighetssorg som gjorde at jeg ikke klarte å interessere meg for andre bøker i månedsvis.
Når jeg ser
Theo Jansen sine vindskulpturer suser det i magen. De digre konstruksjonene tripper og dundrer bortover stranda. Mekanismene er så fine. Resultatet så genialt. Jeg tenker på alt det gode mennesker kan skape hvis vi vil. Det er en overveldende fin tanke.

(bildene er linker videre. Husk å se filmene på www.strandbeest.com)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar