I hi

Jeg har benket meg til oppi senga med PCen, et lite lass snacks og six feet under.Det regner helt sinnsykt ute. Jeg gikk rundt i Trondheim og sa at det nesten ikke regner i Bergen, og at det nesten alltid er fint vær. Det skulle jeg aldri sagt. Jeg lover å aldri si det igjen. Jeg er dårlig på Bergensregn. For det første blir jeg værsjuk og for det andre aner jeg ikke hvordan jeg skal takle det. Jeg har visst ikke talent for det. Det regner fra alle utenkelige vinkler. Jeg har kjøpt et par røde lange støvler og jeg har tre paraplyer. Støvlene er de eneste jeg stoler på at klarer å holde meg tørre. Paraplyene kommer sikkert til å svikte innen uka er omme. De er egentlig bare for å prøve å holde seg tørr på hodet, og det er bare så vidt det går. Jeg går kanskje med paraply for syns skyld. "Neinei - regndress, jeg? Jeg har jo paraply!" Men det er egentlig bare bullshit. For det første kommer det masse vann ovenfra og det prøver å dette rett ned som vanlig regn, men vinden er så lunefull, og jeg vil si djevelsk, at den får vannet til å komme fra alle kanter. Og vinden tar tak i paraplyen og røsker i den for å se om jeg holder godt nok fast, eller så kjører vinden på fra sida, bånn gass - all in - og da må jeg senke paraplyen for at den ikke skal vrenge - luft og vann fra alle kanter. I rennesteinene ligger det istykkerblåste paraplyer - dyre og billige - det ser ut som om noen har vært på kråkejakt og lagt likene ligge til skrekk og advarsel. Og jeg er elendig til å gå med paraply. På veien fra bussen til skolen er det sikkert femhundre meter (mitt øyemål er viden kjent - det kan være to - det kan være åtte - det er sikkert trehundre) og jeg har kollidert med åtte mennesker og to biler - de sto parkert altså. Bilene, ja. Sikten er to meter med paraplyen som et skjold. Uten heldekkende regndress - som jeg så flere gå med i dag (de ser ut som romvesen eller mislykkede dykkere) - kan en holde seg tørr på beina og kanskje fra brystet og opp. Og da kan jeg like greit holde meg inne.
Men inne på skolen gikk jeg rundt og klukket innvendig av at folk så ut som de hadde kjempet med helt andre ting enn vind og vann med røde kinn, håret til alle kanter og klærne på halv tolv. Ladies....

Jeg kan ikke gråte - jeg må le.