Jeg skulle akkurat til aa gaa herfra, for jeg har sjekket mail og nyheter og bevegelser paa Facebook, men naar jeg snudde meg saa jeg at det poeste ned. Det regner katter og hunder i boetter og spann. Det er nemlig monsuntid her.
Nord i landet har det jo virkelig vaert naturkatastrofale tilstander, her skal jeg ikke klage. Bare en gang har jeg blitt fanget av uvaer. Da var jeg og Nancy i byen da himmelen aapnet seg. Heldigvis ropte en mann at vi kunne komme inn i boklageret hans - vi var sju ufrivillige gjester der inne, og etter fem minutter begynte taket aa lekke. Merkelig nok klarte de aa holde baade boeker og gjester toerre . Etter en halv time gikk vi ut (Nancy skulle rekke noe - jeg ville hjem), og naar vi skulle krysse gata naadde vannet nesten opp til knaeerne. Det var kaos, og mens jeg hadde kamera, mobil og penger i en plastpose, brukte menneskene rundt oss plastposene til aa dekke haaret. Hihi. Etter enda en halv time klarte jeg endelig aa praie en auto som kunne padle meg trygt hjem. Men det er jo allerede flere uker sida.
Regnskurer som denne som trommer paa CyberHutvinduene naa pleier ikke aa vare saa lenge. Det boetter ned, og saa er det over - da regner det ikke igjen paa et par dager. Som naa - jeg tror det er paa tide aa komme meg videre.
(Noterer bak oeret - maa huske aa ta bilde av CyberHut, dette stedet er ubeskrivelig. Jeg sitter i en bitteliten hytte - en av ti.)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar