
Paa onsdag moette jeg Mr Mouli - en kontakt pappan til Eirik har hjulpet meg med - han var en veldig koselig mann, og klar for aa hjelpe meg til aa komme ordentlig i gang.
Jeg moette ham for foerste gang paa et kjoepesenter (skal fortelle om det senteret en annen gang - det er av en annen verden), og naar vi skulle gaa, sa han at vi maatte vente, fordi det regnet. Jeg syntes det var litt rart, for jeg hadde paraply, og kom til aa komme meg forholdsvis toerrskodd til en auto (trehjulet taxi). Vi vandret litt rundt paa det senteret, og paa andre forsoek fortalte han at han hadde tenkt aa kjoere meg hjem, siden det var moerkt og kanskje farlig for meg aa dra hjem paa egen haand, og derfor maatte vi vente til det hadde sluttet aa regne. Jeg regnet med at han hadde bil, saa jeg sa
- men jeg har jo paraply - det er ikke noe problem.
Hehe... Vi gikk ut i regnet mot parkeringshuset, og saa sier han
- vent her, saa henter jeg motorsykkelen.
DA skjoente jeg hvorfor han ville vente til regnet var over... Heldigvis hadde jeg en plastpose i veska, saa jeg stappet veskeinnholdet ned i den, og saa var mr Mouli der - smilende og fornoeyd over aa faa vaere gentleman i monsunregnet. Etter hundre meter var jeg gjennomvaat. Trodde jeg. Han stoppet og spurte om det gikk bra, og jeg svarte
- hehe, ja, jeg kan jo ikke bli vaatere naa.
Det kunne jeg. Det er vel en mil fra kjoepesenteret og hjem til der jeg bor, og halvveis tenkte jeg, herregud, saa vaat har jeg ikke vaert i hele mitt liv. Og etter det regnet det bare enda mer! Jeg var saa vaat at oeyelokkene dryppet og jeg nesten ikke kunne se. Jeg har alderi vaert saa gjennomvaat i hele mitt liv! Men det var veldig morsomt - jeg lo og lo, og naar vi stoppet paa roedt lys slo jeg opp paraplyen over oss AA HERREGUD NAA VISER DE BOYS PAA TV!! HAHAHA! De som jobber her er helt over seg over at jeg kjenner filmen! Hahahahaha! Saa moro! India India - det gir seg aldri - jeg har det kjempebra - smiler og ler dagen lang. Naa maa jeg gaa og synge med paa "
Jeg moette ham for foerste gang paa et kjoepesenter (skal fortelle om det senteret en annen gang), og naar vi skulle gaa, sa han at vi maatte vente, fordi det regnet. Jeg syntes det var litt rart, for jeg hadde paraply, og kom til aa komme meg forholdsvis toerrskodd til en auto (trehjulet taxi). Vi vandret litt rundt paa det senteret, og paa andre forsoek fortalte han at han hadde tenkt aa kjoere meg hjem, siden det var moerkt og kanskje farlig for meg aa dra hjem paa egen haand, og derfor maatte vi vente til det hadde sluttet aa regne. Jeg regnet med at han hadde bil, saa jeg sa
- men jeg har jo paraply - det er ikke noe problem.
Hehe... Vi gikk ut i regnet mot parkeringshuset, og saa sier han
- vent her, saa henter jeg motorsykkelen.
DA skjoente jeg hvorfor han ville vente til regnet var over... Heldigvis hadde jeg en plastpose i veska, saa jeg stappet veskeinnholdet ned i den, og saa var mr mouli der - smilende og fornoeyd over aa faa vaere gentleman i monsunregnet. Etter hundre meter var jeg gjennomvaat. Trodde jeg. Han stoppet og spurte om det gikk bra, og jeg svarte
- hehe, ja, jeg kan jo ikke bli vaatere naa.
Det kunne jeg. Det er vel en mil fra kjoepesenteret og hjem til der jeg bor, og halvveis tenkte jeg, herregud, saa vaat har jeg ikke vaert i hele mitt liv. Og etter det regnet det bare enda mer! Jeg var saa vaat at oeyelokkene dryppet og jeg nesten ikke kunne se. Jeg har virkelig ikke vaert saa vaat i hele mitt liv! Men det var utrolig moro og jeg lo og lo paa hele veien, og folk stirret dumt naar jeg slo opp paraplyen over oss paa roedt lys.
AAAA NAA VISER DE BOYS PAA TV HER!! HAHAHAHA! De som jobber her er helt fra seg over at jeg kjenner filmen!
India - India - gir seg ikke - jeg har det kjempefint. Naa maa jeg komme meg avsted og synge med paa "Girlfriend"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar