På nett

Jeg aner ikke hva som skjedde, men plutselig var jeg ikke på nett. Men nå er jeg det igjen.

Det har vært helg og Bjørn hadde fest, men ingen andre fra klassen kunne komme. Det er så lenge siden lørdag nå, at jeg prøver å ta det raskt; Festen gikk ut på at det var husfest der Bjørn bor, og der han bor bor det ei jente på 19 som hadde invitert alle vennene sine, og sagt at de bare kunne ta med hvem de ville. Og noen var 17, og det gikk rykter om at det var noen som hadde villet ta med seg 13åringer også. Det var flashback jeg ikke visste om jeg skulle le eller gråte av. Folk begynte å kaste opp før ti, en idiot prøvde å stjele vinen min, jeg står og snakker med noen jenter som er ti - 10 - år yngre enn meg selv, de spiller remixer av musikk som var in for ti år sida, og jeg begynner å tenke og si - "da jeg var ung..." Uff. Men jeg gråt ikke, jeg lo, men heldigvis ble vi hentet av ei koselig venninne av Bjørn, Liv, som ble helt rystet når hun ankom rundt midnatt! Midt oppi alle disse babene hilste jeg på Lise og Vidar, som ikke var 13, 17 eller 19, men tvertimot veldig koselige de også. Men syke, så de måtte hjem. Etter vi hadde sittet hos Liv og drukket, dro vi til Finnegans med ei som heter Christina, eller Kristina, eller Kristine, eller noe. Og jeg drakk Kilkenny, fordi Hansa smaker som om det har regna nedi ølen. Jeg og hun fra Christina-street sto i taxikø hjem, og foran oss sto enda en liten babe, men denne var kjempesinna, og skikkelig rasistisk. Hun ble helt svart i øynene når hun snakket, og var egentlig veldig skummel.

Dagen etter gjorde jeg ingenting annet enn å lese, og dagen etter der var det skole fra halv ti til halv sju, med forelesning om omskjæring.
Og jeg har hørt ut "Galehuset" av Karin Fossum, siden min kjære tidstyv ikke ville komme seg på nett, og på biblioteket ligger den første delen av et helt nytt oversettelsesprosjekt av Walt Whitman og venter på meg. Og ordet jeg har hatt på hjernen i dag er "Gress - trå".
Sånn. Det var alt. Nei. Jeg skal se "Sympathy for Mr. Vengance".