Men det er typisk meg, da, å ikke følge med hva som er hipt og kult og nytt, før det bare er kult, men ikke så hipt og nytt. Som Kaizers Orchestra, som jeg først hørte på årevis etter at de kom! Hip og kul har jeg aldri vært, og jeg tror ikke jeg kommer til å bli det med det første heller. Haha - jeg satser på å bli den hippe og kule på gamlehjemmet.
Jeg har egentlig alltid lurt på det der med gamle mennesker og hvordan de ser ut. Hvor får de tak i klærne sine? Jeg håper litt på at det er sånn at noen år etter at jeg har gått av med pensjon, får jeg en mystisk telefon om at jeg skal følge et spor (en hvit kanin eller noe), og når jeg har fulgt dette sporet ender jeg i et mørkt smug, og der er det en lapp som ødelegger seg selv etter at jeg har lest den, og det står et kodeord på lappen, og det må jeg hviske tre ganger mens jeg knipser. Da åpenbarer det seg et gigantisk kjøpesenter med butikker hvis utvalg ikke kan etterlignes av noen mote, men alikevel - i en så gjennomført stil! Klumpete og litt for høye hatter i en slags lodden filt. I ubestemmelige grønn, brun eller beigenyanser. Trillevogner i ruter som stammer fra alle klaner registrert i hele Skottland. Sko som er så fornuftige og utrolig gode at alle smerter i kroppen fordufter som dugg i sola. Kåper i alle farger, men bare en fasong - lange og veldig romslige, og fra hightechbutikken; spesialsolbriller som får deg til å se ut som en spion, og når du går rundt i matbutikken blinker de varene det er ekstra tilbud på, og når du går forbi en gruppe mennesker, blinker de mennene du må passe deg for, og når du har malt deg opp i et hjørne blinker det litt rundt innfatningen, og da er det på tide å spille litt dum og bittelitt glemsk, og komme seg lett unna, for alle tror du er en stakkars gammel dame.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar